Lyden av skarpt st?l br?t stillheten da de tolv ridderne kledd i gr?tt l?snet sverdene fra slirene sine. De hadde ikke planlagt ? bruke de annet enn ? skremme b?ndene, men den plutselige tilsynekomsten av denne fremmede kledd i r?dt ga de f? valg, og ? reise v?pnene sine virket det minst feige. Selv om landsbyboerne ville klassifisert disse tolv som riddere, var de fortsatt ingenting i forhold til den fremmede i r?dt.
Faktisk passet han tittelen som ridder uhorvelig mer, og de tolv i gr?tt var ikke annet enn b?ller og avskum i forhold. Hans vakre rustning dekket hele kroppen hans, og om det ikke var for noen f? skraper og sm? bulker ville man v?rt tilgitt for ? tro at rustningen ikke var annet enn til utstilling. Sentrert i brystplaten var en inngravering av gull som avbildet hodet til en drage. Hjelmen til ridderen hadde to av en drages horn stikkende ut, pekende bakover i et truende syn. Den fremmedes praktfulle drakt var ikke engang sammenlignbar med kjeltringenes slitte, gr? gambesoner og m?kkete bukser.
Dette var uten tvil dragegudens utvalgte, en av flere himmelske krigere som levde i konged?mmet. Sverdet hans var sliret mens han marsjerte mot de tolv kjeltringene. Usikkerheten i ansiktet deres sa alt: De visste hvem denne krigeren var, og de visste at de sannsynligvis ikke ville forlate dette stedet med livet i behold. Til tross for dette klarte en av b?llene ? bygge opp motet til ? snakke, kanskje for ? forsikre seg om at hans verste mareritt var p? vei til ? bli sann, eller kanskje med den mikroskopiske sjansen at de kunne snakke seg til en fredelig konklusjon. Han tok en lederposisjon og ropte ut:
"Du der! Kriger! Hva bringer deg til v?r lille landsby s? armert?"
Dragegudens utvalgte stoppet, og stirret p? dem gjennom hjelmen sin. Selv om lederen ikke kunne se de, f?lte han krigerens ?yne p? han som dolker som stakk moralen hans med f?le st?t. Det at dragekrigeren reagerte p? ordene hans i det hele tatt fikk bena hans til ? begynne ? skjelve. Til tross for dette pr?vde han ? gjemme et gulp mens han fortsatte.
"En f-fremmed spaserer inn i landsbyen uten forvarsel og i full rustning. V-virker som om vi burde v-v?re forberedt p? ? forsvare oss selv."
Krigeren sto stille, og virket ikke som om han ville gi lederen tilfredshet ved ? svare. Bak kjeltringene hadde de egentlige beboerne i landsbyen kr?pet sammen, redde. Men da de hadde merket den utvalgte hadde moralen deres begynt ? snu, og h?p viste i ?ynene deres. Det var frem til en av b?llene, skallet og med en stygg tatovering i bakhodet, snudde seg og stirret mot dem. Lederen fortsatte ? snakke, da krigeren enn? ikke hadde sagt et ord.
"V-vel, du virker som en respektabel mann. Jeg antar du bare pa-passerte forbi mens du lette etter noe mat og l-ly?"
Han skj?nte at opptredenen hans var alt annet enn overbevisende, men hullet han hadde gravd seg ned i var for dypt til at han kom seg opp igjen. I tillegg virket det som om krigeren ventet p? at han skulle fortsette ? snakke, selv om lederen ikke skj?nte hvorfor. Var han kanskje bekymret over alle de andre kjeltringene? Redd de ville bruke b?ndene som menneskelige skjold s? han ikke kunne redde dem?
Nei. Lederen hadde h?rt flere historier om dragegudens utvalgte, og ingen av de beskrev han som en 'frelser for de uskyldige'. Det var mer sannsynlig at han bare lekte med dem, og hadde det g?y mens han s? hvordan de ville pr?ve ? komme seg ut i live. Det faktum irriterte lederen en smule, og han s? rett inn i hjelmen til den fremmede i r?dt. I et fors?k p? ? kreve en autoritet over landsbyen han og vennene hans hadde overtatt snakket han ut.
The narrative has been taken without permission. Report any sightings.
"Jeg b-b-beklager, men det er ikke no rom for f-fremmede i denne landsbyen. O-o-om du vil ha en v-varm velkomst er det en s-st?rre by ?-?stover som du kan s-sjekke ut. Den har en t-t-taverna og greier."
Frykten hans forr?dte han, og ordene hans ramlet ut av han i setninger som ikke engang ville overbevist en unge. Krigeren, derimot, nektet fortsatt ? svare. Han sto helt stille mens han stirret p? kjeltringene. Om det ikke var for de dolkene lederen kunne kjenne stikke psyken sin kunne han trodd den utvalgte hadde blitt gjort til stein. Med et siste dytt pr?vde han ? avslutte samtalen.
"V-vel, jeg h-h?per du finner det. Det er ikke f-f-for langt borte. P-p? gjensyn."
I all hast begynte lederen ? snu i signal om at samtalen var over, og de andre b?llene fulgte etter. Etter et par steg i den andre retningen, derimot, h?rte han endelig stemmen til krigeren i r?dt.
"Patetisk..."
Det var det eneste ordet som kom fra han. Sammenlignet med den skjelvende stemmen til lederen var krigerens stemme truende nok til ? sende g?sehud ned ryggen hans. Han s? rundt p? vennene sine, som hadde snudd seg tilbake til krigeren. Han fulgte etter, og s? at rustningen hadde l?snet det s?lvaktige sverdet fra sliren sin. Tuppen var plassert inn i bakken, og hendene hvilte opp?. I forhold til st?lsverdene til kjeltringene var dette sverdet fantastisk.
"Jeg hadde h?pet p? at du i det minste ville truet meg med ? drepe disse b?ndene du og mennene dine har trakassert, men ikke det engang?"
Den rene skuffelsen i krigerens stemme fikk b?llene til ? g? fra uro til forskrekkelse. De forstod endelig hvor liten verdi denne legendariske krigeren hadde puttet p? landsbyboerne. Og det betydde at de ikke kunne brukes som gisler. Dragekrigeren foldet hendene sine sammen som om han snakket med barn som hadde oppf?rt seg d?rlig og fortjente en l?repenge.
"Jeg ser uttrykkene deres. Dere vet sikkert hvem jeg er, men la meg introdusere meg selv."
Krigeren l?ftet sverdet sitt og rettet det mot kjeltringene.
"Jeg er Archon, dragegudens himmelske kriger. Jeg er deres siste motstander f?r d?den tar dere."
?yeblikket krigeren sa navnet sitt begynte det gylne dragehodet i brystet hans ? gl?de, og sverdet hans gikk fra s?lv til en gyllen farge. Det var som om metallet i sverdet hetet seg selv opp, men det virket ikke som om metallet myknet i det minste.
Etter den utvalgte hadde erkl?rt d?d over b?llene, kastet de elleve bak lederen v?pnene sine og l?p for livet. Noen av de snublet, og en av de falt ansikt f?rst inn i gj?rma. Lederen, derimot, fr?s fullstendig. Sjokkert og redd ble grepet p? sverdet hans bare strammere. Denne reaksjonen s? ut til ? glede krigeren en smule.
"Jeg ser du har valgt ? vente p? din tur? Flott, da starter jeg med kameratene dine."
Sverdet hans lyste sterkere mens han gjorde seg klar, som en katt i gang med ? jage de sm? musene som l?pte vekk fra han. Sverdet tok fyr, og s? forsvant han.
Nei, han forsvant ikke. Han hadde spurtet etter de livredde kjeltringene, og bevegde seg for raskt for lederen ? se. Fortsatt fryst i skrekk kunne han ikke gj?re noe, men han h?rte noen kutt, etterfulgt av noen dunk, som om sekker med poteter hadde truffet bakken.
Sekunder passerte, og det var ingen lyd ? h?re. Lederen var fortsatt fryst til bakken, og han stirret p? stedet rustningen hadde st?tt f?r det forsvant. Til og med lydene fra de livredde b?ndene var ikke lenger igjen ? h?re, og til og med vinden hadde stilnet. Det eneste lederen kunne h?re var hjertet hans, som banket fort. Var det over? Ville krigeren la han leve? Han sa han skulle starte med de andre, men var det en sjanse han hadde ombestemt seg om den gjenst?ende? S? fort disse tankene entret hjernen hans f?lte han noe varmt n?rme seg nakken hans. Han hadde ikke tid til ? reagere f?r et sverd av flammer n?dde han, og uten ? stoppe, kuttet gjennom kj?tt og bein. Hodet, sammen med kroppen, falt i gj?rma.